Den skeive fordelingen

I Norge er vi heldige nok til at vi har rikelig med vann. På den annen side er andre steder i verden er sterkt preget av voldsomme tørkeperioder der det ikke regner.

Det er ikke bare tørke og øvrige værforhold som bidrar til at noen har mindre enn andre. Det er stor forskjell mellom rike og fattige land. I rike land er gjennomsnittsforbruket av vann mellom 150 og 200 liter per person hver dag. Velstående mennesker i fattige land har omtrent det samme forbruket. De i fattige land som ikke tilhører denne overklassen, altså mesteparten av befolkningen, bruker knapt mer enn 10 liter per person om dagen. Vi ser altså at myndighetene i fattige land ikke er villige til å gå inn for å skaffe rent vann eller sørge for trygge sanitære forhold for resten av (den lidende) befolkningen.

På 1990-tallet fikk 835 millioner mennesker i u-land tilgang på rent vann. Slik ser vi at vi som bor i rikere land kan hjelpe de som har mindre. Selv om dette i seg selv er positivt, finnes det noen ulemper med det. Dersom brukerne ikke har nok kompetanse til å drifte ressurser på en bærekraftig måte, risikerer vi at prosjektene ikke kan gjennomføres over tid. Derfor er det viktig med opplysning av vettug bruk av vannressursene.