Det arktiske ferskvannet

Ferskvann utgjør om lag 3 % av alt vannet på jorda, og store deler av dette ferskvannet befinner seg i isbreene ved polområdene. Her snakker vi om ferskvann som selvfølgelig bør være der det er, og som ikke kan tjenes penger på. I en verden hvor fordelingen av tilgjengelig ferskvann er nokså ujevn, er det synd at det store reservoaret ved for eksempel Arktis ikke kan brukes.

Det arktiske ferskvannet står imidlertid overfor urovekkende bekymringer i våre dager. Takket være den globale oppvarmingen blir isbreene i Arktis, så vel som i andre steder i verden, stadig mindre. På den måten renner ferskvannet ut i havet, og vannstanden øker. I tillegg blir havet mindre salt som følge av ferskvannet. Vi kan ikke glede oss over klimaendringene, selv om de med astma muligens ville satt pris på å ikke puste inn så mye kald luft.

At havnivået stiger er en kjent sak, men hva som blir konsekvensene av at havet blir mindre salt er ikke like lett å spå. Tidligere var oppfatningen at det var bra for lokalbefolkningen at isbreene på Grønland smeltet, fordi dette ga vannet mer næring, og økte fiskebestander. Nå viser det seg flere steder at når ferskvannet legger seg øverst på vannet, får ikke det næringsrike under-vannet god nok tilgang. Dermed får ikke under-vannet sollyset det trenger for å produsere planteplankton.

Dette planktonet er helt nødvendig for livet under havoverflaten, så havets økosystem blir ubeleilig påvirket av dette. En annen ting som forskerne har bemerket seg de siste årene, er at ferskvannet som renner i havet på grunn av smeltende isbreer, drar med seg jord og møkk ned i havet. Dette skygger igjen for solen, som sliter med å penetrere vannoverflaten. Grunnen til at vannet som renner ut i havet bærer så mye møkk, er fordi at det renner langs bakken før det når vannet, som følge av at isbreene har trukket seg inn mot land.

Ferskvann lettere

Ferskvann er en del lettere enn saltvann, og i områder hvor mye ferskvann har blitt sammenblandet med saltvannet, hindres saltvannet i å stige opp. Særlig på Grønland er dette tilfellet, i følge forskerne. Det forutses dessuten at på sikt kan økningen av ferskvann på havoverflaten påvirke de store havstrømmene som går på kryss og tvers av verdenshavene. Dette er dog bare verste tenkelige scenario, og ikke noe som det finnes vitenskapelig konsensus om at kommer til å skje.

I det hele tatt når det kommer til klimaforskning, er det slik at det er de arktiske områdene vi følger mest med på. Det som nemlig forekommer av isbresmelting og påfølgende endringer i floraen og faunaen der oppe, vil påvirke resten av planeten. Med økt fokus på opplysning om viktigheten av å ta vare på det uvurderlige ferskvannet, kan det hende vi kan bremse ned den urovekkende utviklingen.