I Norge har vi langt mer overflatevann i form av elver og innsjøer enn vi har grunnvann. Ferskvann dekker omlag 6 prosent av arealet i landet. Det samarbeides blant norske myndigheter om forvaltningen av vassdragene på et helhetlig sett.
Vi har en del relativt urørt vassdragsnatur her til lands. Vannet bidrar til å skape særegne landskapsformer med et rikt dyre- og planteliv. Her snakker vi om blant annet ravinelandskap og deltaområdene i fjorder og innsjøer.
Bare rundt 15 prosent av oss får vannet vårt fra grunnvann. Sammenlignet med andre europeiske land er dette ganske lite. Dette er fordi vi som nevnt har veldig mye overflatevann. Mange rekreasjonsaktiviteter påvirker vassdrag og innsjøer i landet. Derfor er det viktig at lovverket tar høyde for den samlede påvirkningen, og sørger for at den på lang sikt ikke blir større enn at økosystemene får beholde sin naturlige tilstand.
Et miljøbevisst mål er å ha et godt og tilstrekkelig vannmiljø som tar vare på vannbårne arter og habitatene deres. Enkelte arter blir beskyttet fordi de er utrydningstruede, sjeldne eller spesielt sårbare. Dette inkluderer arter som Norge har fått et spesielt ansvar for å ivareta, etters
om store deler av den globale bestanden finnes her.
Vi måler miljøbestanden ved å undersøke hvordan det står til med vannlevende arter i vassdragene. I tillegg finner vi ut om det har forekommet fysiske endringer i elveløp og innsjøer. Vi undersøker dessuten vannkjemi. Det er vanlig å undersøke dyr på ulike nivåer i næringskjeden, for eksempel planteplankton, krepsdyr, bunndyr, vannplanter, fisk og alger.
Ved hjelp av vannkjemiske målinger kan vi finne ut om vannet har blitt utsatt for næringsstoffer som kommer av utslipp fra landbruk, avløpsvann fra husholdninger, bunnsedimenter med store store verdier av kjemiske stoffer fra industrien, eller vann som har blitt surt på grunn av forurensing.
Det finnes store regionale forskjeller på økologisk tilstand i landet, og det er på Øst- og Sørlandet det står dårligst til, hvilket kan forklares med at det er der det bor flest folk.
Flere av vassdragene våre blir utsatte for inngrep og forurensing fra landbruk, industri og bosettinger. Konsekvensen kan bli at vann får tilført bakterier og blir mindre brukbar. Dessuten kan regulering som følge av produksjonen av vannkraft føre til for lite vann i elvene, noe som kan ødelegge naturopplevelser for friluftsglade mennesker.
