Verden er full av vannressurser, men bare halvparten kan bli brukt i praksis. Mye vann går tapt under flom, noe renner ut i områder med sparsom bosetting, og en del vann mangler tilstrekkelig kvalitet. Rundt 15 prosent av den totale tilgangen er allerede i bruk.
Det at vi mangler gode nok instanser for en bedre global forvaltning av vannressurser, gjør bare at vannproblemene i verden vedvarer. Selv om FN kan skilte med 24 organisasjoner som har spørsmålene rundt den globale forvaltningen på deres programmer, er det ingen av dem som har vannressurser som hjertesak.
Det finnes dessverre ingen internasjonale organisasjoner som gjør regnskap og holder øye med de globale vannressursene. Det eksisterer heller ikke noe tilstrekkelig system for overvåking av vannkvaliteten, og vi kjenner ikke til noen som vurderer situasjonen.
Verden kunne derfor hatt en mellomstatlig meglingsinstans som jobber for å forhindre vannkonflikter, og et organ som er i stand til å gi forvarsel når misbruk av areal står i fare for å ødelegge regionale ressurser. Dersom den fremtidige befolkningsveksten ender med å bli så stor som prognoser vil ha det til, vil vi ikke ha nok vann.