I Norge importerer vi veldig mye av maten vi konsumerer. Det norske landbruket produserer mest kjøtt- og meieriprodukter, og vi er i det hele tatt bare 38 prosent selvforsynte. Kraftfôret vi trenger i landbruket er stort sett også importert langveisfra.
Gjennomsnittspersonen i Norge forbruker på ulike måter 4400 liter vann per dag. I tillegg har vi et høyt kjøttforbruk som gir et større vannforbruk, og det har blitt regnet ut at en 200-grams biff alene krever over 3000 liter vann å produsere. Når det gjelder g
rønnsaker har vi et vannforbruk på bare 4 prosent av kjøttforbruket vårt. Vegetarianere som i tillegg til å være kjøttfrie også har kuttet ut melkeprodukter, har et vannforbruk som bare er 15 prosent av det en kjøtteter har.
En ting mange av oss ikke liker å tenke på, er at forbruket vårt kan gå utover andres levekår. Vannforbruket i Vesten står på skuldrene til store vannressurser i andre land. Konsekvensen blir at vi nyter det rene vannet, mens innbyggere i u-land ofte må ta til takke med urent vann.
Undersøkelser gjort av Unesco fastslår at det i dag dør 3,4 menneske
r årlig på grunn av vannrelaterte sykdommer. I 2025 regnes det med at to tredjedeler av verdens befolkning vil bo i land med varierende grad av mangel på vann. Vann har blitt plassert på toppen av verdens risikoregister, og de fleste land vil bli påvirket av den potensielle mangelen på vanntilgang.
Andre varer som krever mye vann er nøtter, juice og avokado. Nøttene vi spiser produseres gjerne i Mosambik, hvor rent vann bare er tilgjengelig for rundt halvparten av innbyggerne. Fra Marokko importerer vi en god del appelsiner og juice, selv om 15 prosent av marokkanske innbyggere ikke har tilgang på rent vann.
